Idag våknet jeg med vondt i det "store" såret. Svir å er irritert. Hrmmmm, noe galt? Jeg dusjet igår men det kan da ikke være grunnen. Jeg tok to paracet å håpet på det beste. Får se ila dagen.
En ting jeg ikke skrev fra dagen etter operasjon var at jeg kastet opp. Flere ganger når jeg skulle svelge tabletter fikk jeg følelsen av at de fastnede i den øvre magemunnen. Da velte det opp saliv å jeg måtte spytte og spytte. Det gikk over ganske fort. Men en gang ble jeg skikkelig kvalm og måtte regelrett kaste opp. Det gikk!! Jeg har så lurt på hvis det overhodetatt var mulig. Det er det g det gikk fint:-)
Nå er jeg i tillegg sulten?! Har kjent av følelsen noen ganger tidligere etter op, men idag hadde jeg i tillegg lyst til å spise. Kunne godt ha tenkt meg en skive med leverpostei :-) Men det er Nurtilett som står på menyen idag, og imorgen, og imorgen, og imorgen...... Åhhh hjelp!
fredag 17. august 2012
torsdag 16. august 2012
Minimage på dag 3
Ja, så var det gjort. Mini mage på plass siden 3 dager :-)
Mye følelser og tanker har sust gjennom hodet mitt.
For å starte fra begynnelsen;
Da jeg møtte på Aleris ble jeg godt mottatt. Måtte dessverre vente en stund og ble ikke tatt inn på operasjonsstuen før kl 18. Da var jeg rimelig slapp etter å ha fastet fra kl 24. Operasjonsteamet er meget proffesjonelle og effektive, jeg sov innen 5 min på bordet. Alt vel så langt. Men så måtte jeg jo våkne..... Ille.
Tenk deg at du sover riktig godt, så må du våkne. Masse folk, flytte over til seng, vondt, kaldt. Men det er sån det er, det visste jeg siden jeg har hatt narkose før.
Så på oppvåkingen. Jeg hadde en ubehagelig følelse av å være tilstede mentalt imens kroppen var meget slapp. Hadde ønsktet å kunne sove videre, men var altfor våken. Så, helt etter boken og i beste øyemed for meg, kom det rask en sykepleier som skulle ha meg på sengkanten og til å starte med å drikke. Herreminhatt! Der og da var jeg ikke blid, eller så ublid du kan være når kroppen føles som den veier 500 kg, hehe. Men jeg tenkte nok mitt ;-) Ikke lenge etter skulle jeg opp å gå noen steg, og drikke igjen. Ojoj, de var ikke nådige. Men jeg vet jo at dette er meget bra pleie for nyopererte og klager naturligvis ikke på det. Jeg sutrer bare litt:-). Toppen var når jeg skulle trille sengen min til rommet. Men etter det fikk jeg fred. Slumret å døset meg frem til midnatt og sov fra da. Hadde en god natt
Postoperativ dag 1 var ikke noen lek. Drakk pittelitt, vondt, fikk smertestillende, svalde tabletter, vondt, sovnet, våknet pigg og glad, ut å gikk, prøvde meg på dagligstuen, prøvde meg på drikke, kvalm, vondt, fikk kvalmestillende og smertestillende, vondt å svelge tabletter, sovnet, våknet igjen glad og pigg... Så gikk no dagen. Var ikke særlig høy i hatten når jeg så hva jeg hadde klart å få i meg, bare 250 ml.... Fikk tilbud om å ble en natt til hvilket jeg takknemlig sa ja til.
Postoperativ dag 2 var mye bedre. Det meste av kvalmen var borte og det gjorde at jeg kunne være oppe mer. Kjempehyggelig stemning på dagligstuen, takk alle som var der :-)
Flott info fra ernæringsfysiolog og kirurg. Vi blir godt ivaretatt på Aleris.
Vel hjemme var det tid for mye kos. Jeg var ikke i stående form, men gikk til sengs ganske tidlig. Imorges startet livet mitt. Medisiner og drikke. Dette må planlegges hvis jeg skal få det til. Magen har fortsatt vanskelig med å ta imot tabletter. Synest nok det er stort å hardt. Men det er forskjell fra dag 1 hvilket tyder på fremgang :-)
Har tenkt å slappe av idag å gå tur ikveld.
Takk allesammen som har sendt hilsener via bloggen, forumet og Facebook. Det er så godt å vite at jeg ikke er alene.
Stor klem fra Lema på Dag 3
Mye følelser og tanker har sust gjennom hodet mitt.
For å starte fra begynnelsen;
Da jeg møtte på Aleris ble jeg godt mottatt. Måtte dessverre vente en stund og ble ikke tatt inn på operasjonsstuen før kl 18. Da var jeg rimelig slapp etter å ha fastet fra kl 24. Operasjonsteamet er meget proffesjonelle og effektive, jeg sov innen 5 min på bordet. Alt vel så langt. Men så måtte jeg jo våkne..... Ille.
Tenk deg at du sover riktig godt, så må du våkne. Masse folk, flytte over til seng, vondt, kaldt. Men det er sån det er, det visste jeg siden jeg har hatt narkose før.
Så på oppvåkingen. Jeg hadde en ubehagelig følelse av å være tilstede mentalt imens kroppen var meget slapp. Hadde ønsktet å kunne sove videre, men var altfor våken. Så, helt etter boken og i beste øyemed for meg, kom det rask en sykepleier som skulle ha meg på sengkanten og til å starte med å drikke. Herreminhatt! Der og da var jeg ikke blid, eller så ublid du kan være når kroppen føles som den veier 500 kg, hehe. Men jeg tenkte nok mitt ;-) Ikke lenge etter skulle jeg opp å gå noen steg, og drikke igjen. Ojoj, de var ikke nådige. Men jeg vet jo at dette er meget bra pleie for nyopererte og klager naturligvis ikke på det. Jeg sutrer bare litt:-). Toppen var når jeg skulle trille sengen min til rommet. Men etter det fikk jeg fred. Slumret å døset meg frem til midnatt og sov fra da. Hadde en god natt
Postoperativ dag 1 var ikke noen lek. Drakk pittelitt, vondt, fikk smertestillende, svalde tabletter, vondt, sovnet, våknet pigg og glad, ut å gikk, prøvde meg på dagligstuen, prøvde meg på drikke, kvalm, vondt, fikk kvalmestillende og smertestillende, vondt å svelge tabletter, sovnet, våknet igjen glad og pigg... Så gikk no dagen. Var ikke særlig høy i hatten når jeg så hva jeg hadde klart å få i meg, bare 250 ml.... Fikk tilbud om å ble en natt til hvilket jeg takknemlig sa ja til.
Postoperativ dag 2 var mye bedre. Det meste av kvalmen var borte og det gjorde at jeg kunne være oppe mer. Kjempehyggelig stemning på dagligstuen, takk alle som var der :-)
Flott info fra ernæringsfysiolog og kirurg. Vi blir godt ivaretatt på Aleris.
Vel hjemme var det tid for mye kos. Jeg var ikke i stående form, men gikk til sengs ganske tidlig. Imorges startet livet mitt. Medisiner og drikke. Dette må planlegges hvis jeg skal få det til. Magen har fortsatt vanskelig med å ta imot tabletter. Synest nok det er stort å hardt. Men det er forskjell fra dag 1 hvilket tyder på fremgang :-)
Har tenkt å slappe av idag å gå tur ikveld.
Takk allesammen som har sendt hilsener via bloggen, forumet og Facebook. Det er så godt å vite at jeg ikke er alene.
Stor klem fra Lema på Dag 3
søndag 12. august 2012
Gråter litt
Ikke vet jeg, men plutselig kom det over meg en slik tristhet....
Hvorfor er just jeg her?? Hvorfor kunne ikke jeg bare ha hatt normalvekt? Hvorfor må just jeg ty til slik drastisk tiltak som kirurgi? Dette er veis ende. Det finnes ikke mer etter dette. Hvis det går åt skogen også denne gang finnes det ikke fler veier. Jeg er redd. Ikke for operasjonen, men for livet etter. Hva om jeg ikke er sterk nok til å ta være på denne sjangsen jeg nå gir meg? Hva da?
Nei dette er ikke enkelt.... Godt å gråte litt.
Nå skal jeg sove. Etter å ha dusjet med Hibiscrub, drukket en masse vann å tatt de siste målene og bildene er jeg klar.
Dr Gislasson, here I come, be ready!
12,5 hours to go :-)
Hvorfor er just jeg her?? Hvorfor kunne ikke jeg bare ha hatt normalvekt? Hvorfor må just jeg ty til slik drastisk tiltak som kirurgi? Dette er veis ende. Det finnes ikke mer etter dette. Hvis det går åt skogen også denne gang finnes det ikke fler veier. Jeg er redd. Ikke for operasjonen, men for livet etter. Hva om jeg ikke er sterk nok til å ta være på denne sjangsen jeg nå gir meg? Hva da?
Nei dette er ikke enkelt.... Godt å gråte litt.
Nå skal jeg sove. Etter å ha dusjet med Hibiscrub, drukket en masse vann å tatt de siste målene og bildene er jeg klar.
Dr Gislasson, here I come, be ready!
12,5 hours to go :-)
22 hours to go!
Jepps, da er det snart min tur å få minimage :-)
HHjjeellpp!! Jeg er kjempespent.
Gjør jeg rett, vil jeg angre meg, hva blir bra, hva blir ille, vil jeg lykkes, eller mislykkes. 1000000000000 spørsmål.
Det er akkurat som om kroppen ubevisst innstiller seg. Fra onsdag da jeg var ute å spiste med noen kolleger har magen min oppført seg annerledes. Jeg er ikke syk på noen måter, men det meste ringe bare pent igjennom. Jeg er kanskje mer nervøs enn jeg tror?
Helgen har jeg tilbringet på spa. Ladet opp batteriene ordentlig. Masse kos å søvn. Fra ikveld blir det kun klare væsker.
Jeg ønsker meg riktig mye lykke til!
Ha det fint, hilsen Lema på dag -1 :-)
HHjjeellpp!! Jeg er kjempespent.
Gjør jeg rett, vil jeg angre meg, hva blir bra, hva blir ille, vil jeg lykkes, eller mislykkes. 1000000000000 spørsmål.
Det er akkurat som om kroppen ubevisst innstiller seg. Fra onsdag da jeg var ute å spiste med noen kolleger har magen min oppført seg annerledes. Jeg er ikke syk på noen måter, men det meste ringe bare pent igjennom. Jeg er kanskje mer nervøs enn jeg tror?
Helgen har jeg tilbringet på spa. Ladet opp batteriene ordentlig. Masse kos å søvn. Fra ikveld blir det kun klare væsker.
Jeg ønsker meg riktig mye lykke til!
Ha det fint, hilsen Lema på dag -1 :-)
onsdag 8. august 2012
Out for dinner
Sitter i et møte på jobb. Har spist to proteinbarer idag, ikke sulten men hodepine. Skal spise middag ikveld sammen med mine kolleger. Lurer litt... Gleder meg så akkurat nå. Vi skal gå på en av mine absolutte favoritt resturanger. Så vanskelig å bestemme meg for hva jeg skal spise. Lite fordi jeg forbereder meg for mitt nye liv, eller masse for dette er den siste gangen det er mulig. Jeg har ikke bestemt meg enn. Har dere noen tanker så kommenter gjerne!
Klem
Klem
tirsdag 7. august 2012
JobbJobbJobb
Hjelp! Jeg rekker ikke dette :-0 Å det er bare tirsdag enn.
Jeg jobber på spreng for å få så mye som mulig på plass til mandag. Jeg har et jobb som venter på meg og bygger på seg når jeg er borte. Ikke noen vikar her ikke. Jeg har heldigvis en nestleder som kan ta undan noe og det er jeg takknemlig for. Føler meg som Alfons Åberg; Jag ska bara..... Når jeg har gjort alt "ska bara" (som også må gjøres) og skal begynne på de store oppgavenen finner jeg at klokken er 18:43... Hallooo! Hvor tok dagen veien????
Fordelen er naturligvis at jeg ikke tenker noe særlig på operasjonen. Ikke tid til å grue meg heller :-) Men akkurat nå lengter jeg etter å ligge på sofaen noen dager. Lurer på hvor mye vondt det vil gjøre.
Men som vanlig når jeg stresser glemmer jeg å spise. Så plutselig blir jeg MEEEGAsulten å spiser alt jeg kommer over. Så blir det gjerne litt extra kaffe å sjokolade når hodepinen kommer. Hrmm, jeg hører det jeg skriver... Jeg vet, jeg vet. Dette er ikke sundt. Det er en god del som skal forandres i og med denne operasjonen.
Jeg vet jeg må få hodet med meg, ellers nytter det ikke. Det og treningen blir tøfft, å det å ikke kunne spise hvor mye som helst. Det hele blir tøfft. Nå blir jeg redd igjen. Hvorfor skulle jeg klare det denne gangen? Jeg har misslykkets 1000 ganger før. Hvordan skal jeg få med meg hodet, få tid og inspirasjon til å trene og i tillegg nøye meg med små portioner??
Kjære vene, nå må jeg komme meg ut å gå å få klaret hjernen min. Hvis ikke kommer det damp ut gjenom ørene. Ikke så lett alltid...
Ja slik har jeg det på dag -6. Nedtellingen er igang:-)
Jeg jobber på spreng for å få så mye som mulig på plass til mandag. Jeg har et jobb som venter på meg og bygger på seg når jeg er borte. Ikke noen vikar her ikke. Jeg har heldigvis en nestleder som kan ta undan noe og det er jeg takknemlig for. Føler meg som Alfons Åberg; Jag ska bara..... Når jeg har gjort alt "ska bara" (som også må gjøres) og skal begynne på de store oppgavenen finner jeg at klokken er 18:43... Hallooo! Hvor tok dagen veien????
Fordelen er naturligvis at jeg ikke tenker noe særlig på operasjonen. Ikke tid til å grue meg heller :-) Men akkurat nå lengter jeg etter å ligge på sofaen noen dager. Lurer på hvor mye vondt det vil gjøre.
Men som vanlig når jeg stresser glemmer jeg å spise. Så plutselig blir jeg MEEEGAsulten å spiser alt jeg kommer over. Så blir det gjerne litt extra kaffe å sjokolade når hodepinen kommer. Hrmm, jeg hører det jeg skriver... Jeg vet, jeg vet. Dette er ikke sundt. Det er en god del som skal forandres i og med denne operasjonen.
Jeg vet jeg må få hodet med meg, ellers nytter det ikke. Det og treningen blir tøfft, å det å ikke kunne spise hvor mye som helst. Det hele blir tøfft. Nå blir jeg redd igjen. Hvorfor skulle jeg klare det denne gangen? Jeg har misslykkets 1000 ganger før. Hvordan skal jeg få med meg hodet, få tid og inspirasjon til å trene og i tillegg nøye meg med små portioner??
Kjære vene, nå må jeg komme meg ut å gå å få klaret hjernen min. Hvis ikke kommer det damp ut gjenom ørene. Ikke så lett alltid...
Ja slik har jeg det på dag -6. Nedtellingen er igang:-)
mandag 6. august 2012
1 uke igjen....
Leeeeeenge siden sist.
Mye jobb og deilig ferie har gjort at jeg ikke har oppdatert bloggen på en stund. Det blir nok anneledes nå tenker jeg. Kun 1 uke igjen med normal mage, skrekkblandet fryd. Det jeg skal gi opp en gang for alle, det jeg vinner tilbake. Jeg lurer på hvordan jeg ser på situasjonen om et år, hvordan vektskålen veier. Mest positivt? Mest negativt? Om fremtiden vet en så lite.... Men det jeg vet er at jeg ikke lenger vil slite med overvekten min, eller de uendelige slankekurene jeg tar fatt i cirka hvar 4. måned. Jeg vet at jeg kommer å måtte fortsette å deale med hva jeg spiser og hvor mye, men førhåpentligvis vil minimagen hjelpe meg på rett vei.
Mannen min er også urolig. Hva med koselige biffmiddager med god rødvin til??? Ja... jeg vet ikke. Men ut fra alt jeg har lest her på nettet så klarer de fleste å kose seg noen måneder etter operasjonen. Ikke med samme mengdene, men det er jo nettopp det jeg ønsker å oppnå.
Jeg er glad for alle websiter der jeg henter info og støtte. Facebook gruppen for "Sleevere" og vektoperasjon.no. Det er noe tryggt i det å vite at en ikke er alene.
Jeg er en av de som har valgt ikke å fortelle flere enn min man og en meget nær venninne om operasjonen. Jeg vet at alle møter førdommer. Vi som ikke er kjempestore møter kanskje mest spørsmålet om det vil være verdt det. Det vet bare en selv, og jeg skjønte tidlig at jeg ikke ville orke å forsvare og argumentere for mitt valg.
Idag har jeg handlet Supper, Nutrilett, Fun light og proteinpulver. Litt spent på den flytende perioden. Godt å være sykemeldt, tenker jeg kommer til å fryse og sove mye. Har ladet med filmer og bøker, skal bli litt koselig å bare stelle å stulle med seg selv en stund.
Lurer på trening. Ikke fordi jeg trener så mye, hehe. I grunn ikke i det hele tatt frem til for noen få uker siden. Da begynte jeg å gå. I oppoverbakke først i 10 min, nå går jeg oppover i 20 min og klarer fortsatt å puste:-)
Så gjør jeg 20 sit ups og 3 push ups på knene! Ja ja... ikke det store, men meget i forhold til å ha suttit i sofaen de seneste 8 årene :-)
Håper jeg kan starte med det kort tid etter operasjonen, allerede helgen etter ville vare optimalt. Får høre med kirurgen.
Da sier jeg takk for nå og på återseende!
Mye jobb og deilig ferie har gjort at jeg ikke har oppdatert bloggen på en stund. Det blir nok anneledes nå tenker jeg. Kun 1 uke igjen med normal mage, skrekkblandet fryd. Det jeg skal gi opp en gang for alle, det jeg vinner tilbake. Jeg lurer på hvordan jeg ser på situasjonen om et år, hvordan vektskålen veier. Mest positivt? Mest negativt? Om fremtiden vet en så lite.... Men det jeg vet er at jeg ikke lenger vil slite med overvekten min, eller de uendelige slankekurene jeg tar fatt i cirka hvar 4. måned. Jeg vet at jeg kommer å måtte fortsette å deale med hva jeg spiser og hvor mye, men førhåpentligvis vil minimagen hjelpe meg på rett vei.
Mannen min er også urolig. Hva med koselige biffmiddager med god rødvin til??? Ja... jeg vet ikke. Men ut fra alt jeg har lest her på nettet så klarer de fleste å kose seg noen måneder etter operasjonen. Ikke med samme mengdene, men det er jo nettopp det jeg ønsker å oppnå.
Jeg er glad for alle websiter der jeg henter info og støtte. Facebook gruppen for "Sleevere" og vektoperasjon.no. Det er noe tryggt i det å vite at en ikke er alene.
Jeg er en av de som har valgt ikke å fortelle flere enn min man og en meget nær venninne om operasjonen. Jeg vet at alle møter førdommer. Vi som ikke er kjempestore møter kanskje mest spørsmålet om det vil være verdt det. Det vet bare en selv, og jeg skjønte tidlig at jeg ikke ville orke å forsvare og argumentere for mitt valg.
Idag har jeg handlet Supper, Nutrilett, Fun light og proteinpulver. Litt spent på den flytende perioden. Godt å være sykemeldt, tenker jeg kommer til å fryse og sove mye. Har ladet med filmer og bøker, skal bli litt koselig å bare stelle å stulle med seg selv en stund.
Lurer på trening. Ikke fordi jeg trener så mye, hehe. I grunn ikke i det hele tatt frem til for noen få uker siden. Da begynte jeg å gå. I oppoverbakke først i 10 min, nå går jeg oppover i 20 min og klarer fortsatt å puste:-)
Så gjør jeg 20 sit ups og 3 push ups på knene! Ja ja... ikke det store, men meget i forhold til å ha suttit i sofaen de seneste 8 årene :-)
Håper jeg kan starte med det kort tid etter operasjonen, allerede helgen etter ville vare optimalt. Får høre med kirurgen.
Da sier jeg takk for nå og på återseende!
Abonner på:
Innlegg (Atom)